EIK Tønsberg med solide tradisjoner på damesiden

Det kan være verdt å mimre litt over den lokale stolte historien på damesiden i Tønsberg. En historie som i hovedsak har vært skapt av den tidligere semsklubben, nå tønsbergklubben, EIK IF. I dag gjerne kalt EIK Tønsberg. I en artikkelserie vil jeg ta for meg de forskjellige årtier og begynnner her med 1980 tallet.

Den historiske oppsummering gir en på langt nær en komplett oversikt. Det er i høy grad trukket opp ”de store linjer”. Hovedfokus er satt på A – lagets seriespill. Det er i liten grad fokusert på å skildre historikken til B – lagene, til juniorlagene, øvrige aldersbestemte lag, deltagelser i turneringer som Dana Cup, Norway Cup osv. Heller ikke NM innsats, KM «five – a – side» deltagelser osv er i særlig grad belyst. For supplerende informasjon vises til NFFs statistikker og beretninger, til VFKs beretninger og til EIK IFs årsrapporter.

Da de forskjellige seriene har hatt skiftende navn fra år til år er det fra og med 1990 valgt å standardisere som følger. Øverste nivå, toppserie. Nivå to, 1. divisjon, nivå tre, 2. divisjon og nivå fire, 3. divisjon. Fra og med 1980 og til og med 1989 er det brukt de betegnelser som forekommer i VFKs beretninger.

I 1970 ble den første reelle fotballkamp for kvinner i Norge avviklet i Grimstad. Utover på 1970 tallet gikk utviklingen raskt og allerede i 1978 gikk den første offisielle NM turneringen med Oslolaget BUL som vinner. I Vestfold var det Runar som var de virkelige pionerene. Haukerødklubben var i gang allerede tidlig på 1970 tallet.

Da EIK IF feiret sitt 50 – års jubileum i 1978 skulle det fortsatt gå to år før de første jentene fikk slippe til i foreningen. Flere andre lokale klubber var i gang alt fra og med 1978 da det ble spilt interkretsserie med lag fra Buskerud og Vestfold.

I 1980 var det virkelig ”sus” over fotballen på EIK. Ikke unaturlig var det at også de lokale jentene da fattet interesse. Mange av de som spilte håndball for EIK var også svært interesserte i fotball. For å få spille hadde man lagt veien til Tømmerholt. Etter to sesonger her gikk Mary Ann Oshaug i 1980 i spissen for å etablere et senior damelag i EIK IF. Etter ikke ubetydelig motstand gikk dette i orden.

Det ble en ”flying start” og jentene vant 8 – 0 over Gribb / Horten hjemme i første kamp og 9 – 0 borte over Tømmerholt i andre. Oshaug ble historisk ved å score det første målet for de sorte og hvite. Toppscorer i sesongen ble Elisabeth Utklev med 14 mål.

Tønsbergs Blad skildret med stor entusiasme og sakelighet den senere bortekampen mellom Runar og EIK hvor Runar vant 4 – 0. Det var Nøtterøy som vant den rene vestfoldserien foran Runar og EIK.

I 1981 ble serien utvidet fra 10 til 15 lag. EIK havnet på en fin femteplass. Som i 1980 ble det kun spilt enkel serie.

I 1982 fikk damene hjelp av Kåre Jensen og Bjarne Abrahamsen, som henholdsvis trener og lagleder. Serien var delt i to avdelinger og man endte på femteplass blant ni lag i avdeling II. Det ble for første gang spilt dobbel serie.

Også i 1983 ble det spilt ren vestfoldserie med to avdelinger. Flint var på vei inn i sin ”storhetstid” og vant avdeling II foran EIK.

Mary Ann Oshaug var stadig med som spiller på damelaget, men nøyde seg ikke med dette. I 1983 ble hun den første kvinne med trener B – kurs i Vestfold og samme sesong startet hun såvel jentelag som småjentelag. Turen ble lagt til Norway Cup. Her dukket for første gang store profiler som Ingeborg Oseberg (1971) og Kirsti Axelsson (1969) opp.

Kirsti Axelsson her på EIK i 2006. Spiller, trener og leder i en årrekke. Sammen med Mary Ann Oshaug kanskje den som har hatt størst betydning for damenes gjennombrudd i EIK Tønsberg.

I 1984 kom far til Ingeborg, Gunnar Oseberg ”på banen”. Hans datter hadde altså kommet med i 1983. På grunn av mangel på ”voksne” damer var det nok mang en spiller på damelagene i 1984 og 1985 som ikke holdt den ”lovlige” 15 års alderen. Det ”ryktes” at frk. Oseberg debuterte som seniorspiller alt i 1984. Hun var 13 år.

I 1984 ble det for første gang avviklet spill i to divisjoner i Vestfold, en 3. divisjon og en 4. divisjon. 3. divisjon ble vunnet av Flint foran EIK. Flint rykket opp til 2. divisjon.

Også i 1985 hadde man spill i flere divisjoner. Det ble femteplass blant syv lag i 3. divisjon. Det bør også nevnes at det i 1985 ble kretsmesterskap både i jente – og småjenteklassen. Noe var på gang. Et fundament var i ferd med å bli lagt.

I 1986 var det svært mange av de opprinnelige spillerne på A – laget som forsvant og med en ny generasjon jenter tok Oseberg for alvor tak i treneroppgaven. En oppgave han hadde til og med 1987 sesongen. I 1986 ble det andreplass i 3. divisjon bak Falk. For første gang deltok man også med juniorlag og her ble det seier i seriespillet som bestod av fem lag i en ren vestfoldavdeling.

I 1987 vant man det som nå het 4. divisjon og etter kvalifiseringsspill mot Ål ble det opprykk til 3. divisjon og for første gang spill i en interkretsserie. ”Klatringen” hadde startet for alvor.

Det var nå behov for å styrke trenerfunksjonen ytterligere og Tor Helge Fagernes som spilte på herrenes 1. divisjonslag ble engasjert høsten 1987.

Fagernes hadde stor fremgang med jentene i 1988 og det ble en sterk andreplass bak Radar i 3. divisjon avdeling A. Han fortsatte sitt arbeide og 1989 sesongen ble enda sterkere. Det ble seier i 3. divisjon avdeling C foran Mandalskameratene. Det var klart for kvalifisering mot Koll og Ham Kam. Det ble først 2 – 2 hjemme mot Koll før det ble tap 1 – 0 borte mot Ham Kam. Det ble allikevel opprykk til 2. divisjon.

Med dette opprykket tvang det seg frem bedre organisering og sterkere fokus. Helt fra starten av hadde damene vært organisert som en del av en felles senior fotballavdeling for kvinner og menn. Dette skulle det nå bli en endring på og det ble etter hvert besluttet at ungdomsavdelingen skulle overta ansvaret for den kvinnelige aktiviteten. En ordning som skulle vare til og med 1994.

Alle rettigheter til foto og tekst Hans Arne Westberg Gjersøe / “Montello Marketing”

PS!

Denne artikkelen bygger på en artikkel publisert  av undertegnede på http://www.origo.no i 2013. Denne var igjen basert på en tekst i EIK IFs 75 års jubileumsbok fra 2003. Denne teksten var også ført i pennen av undertegnede.

Reklamer